Chat with us, powered by LiveChat Alt du bør vite om røykeslutt | Apotek For Deg

Alt du bør vite om røykeslutt

Livsstil & Helse

Slutte å røyke? 

Å slutte å røyke er et fantastisk tiltak for å bedre helsen din.

For noen fungerer det best å planlegge at man skal stumpe røyken for godt, mens andre foretrekker å slutte brått. Det finnes også flere legemidler å ta i bruk for å gjøre prosessen enklere.

Hvorfor slutte å røyke?

Røyk er den vanligste årsaken til sykelighet og død i utviklede land. I Norge dør rundt 6000 personer årlig av røyk. Hvert femte dødsfall før fylte 70 år er direkte knyttet til røyk. Både passiv røyking og aktiv røyking bidrar til økt risiko for alvorlige sykdommer som hjerte/ kar, KOLS og kreft. Røyking under svangerskapet kan gi alvorlige helseskader både for mor og barn. Passiv røyking er spesielt farlig for barn.

Å bestemme seg for å stumpe røyken er en av de beste tiltakene du kan gjøre for å bedre helsen din, både på kort og lang sikt.

Helsegevinster ved røykeslutt:

●     Røykeslutt etter 20 minutter: Blodtrykk og puls begynner å gå tilbake til det normale.

●     Røykeslutt etter 8 timer: Oksygennivået i blodet går tilbake til det normale. Nikotinnivået og karbonmonoksidnivået (CO) er nå mer enn halvert.

●     Røykeslutt etter 24 timer: Nå er karbonmonoksidet (CO) ute av kroppen din. Lungene dine renser seg nå for slim og andre stoffer relatert til røyk.

●     Røykeslutt etter 48 timer: Nå har du ingen nikotin igjen i kroppen. Lukte- og smakssansen vil også oppleves som forbedret.

●     Røykeslutt etter 72 timer: Det vil være lettere å puste. Bronkiene (luftrørene) begynner å slappe av og energinivået ditt vil øke.

●     Røykeslutt etter 2 til 12 uker: Sirkulasjonen i hele kroppen er forbedret. Dette vil gjøre at det føles lettere å gå og løpe.

●     Etter flere år som røykfri: Risikoen for hjerteinfarkt er omtrent halvert etter 5 år, sammenlignet med risikoen for en som røyker. Etter 10 år er risikoen for lungekreft halvert, sammenlignet med en som røyker. Etter 15 år som røykfri er risikoen for hjertesykdommer nesten lik som for en person som aldri har røykt.

Hva er nikotin og hva gjør det med kroppen?

Sigaretter inneholder det avhengighetsskapende stoffet nikotin. Røyking er en effektiv måte å få i seg nikotin. Når du trekker inn røyken, vil nikotinen trekkes inn i lungene og transporteres videre til hjernen i løpet av få sekunder.

Nikotin er veldig likt et av hjernens egne signalstoffer, og fester seg til bindingsseter i hjernen. Når nikotin binder seg, frigjøres flere signalstoffer, blant annet dopamin. Dopamin er en del av hjernens belønningssystem og det gir en følelse av tilfredshet. Det er denne følelsen som gjør at du har lyst til å fortsette, og eventuelt blir avhengig av nikotinen.

Nikotin har akutte effekter på hjerte- og karsystemet og gjør at hjertet slår fortere, at årene trekker seg sammen og blodtrykket øker.

Hvilke andre skadelige stoffer finnes i røyk?

I røyk finnes flere tusen kjemiske stoffer, mest kjent er nikotin, karbonmonoksid og tjære.

Karbonmonoksid (CO) er en fargeløs, luktfri og meget giftig gass. Karbonmonoksid forekommer i tobakksrøyk, eksos og røyk fra skorsteiner. Karbonmonoksid er giftig fordi den fortrenger oksygenet fra hemoglobinet i de røde blodcellene og danner karboksyhemoglobin (COHb). Sigarettrøykere har vanligvis mellom tre og åtte prosent COHb, storrøykere over ti prosent. Høy COHb verdi vil redusere hemoglobinets evne til å transportere oksygen til vevene og hemmer åndedrettet.

Tjære er en gruppe stoffer (polysykliske aromatiske hydrokarboner PAH) som finnes i røyk, og oppstår når sigaretten brenner.  Flere av stoffene i tjære er giftige og kreftfremkallende. Tjære er egentlig svart og tyktflytende. Når du røyker følger tjæren med sigarettrøyken som damp ned i lungene. Der blir dampen avkjølt, og tjæren blir igjen tyktflytende og setter seg ned på veggen i luftrørene. Tjæren blir værende i kroppen, det er ingen vei kroppen kan skille den ut. Kroppen prøver å bli kvitt tjæren ved hjelp av de hvite blodlegemene. Det er tjæren som gir røykelunger den kullsvarte fargen.

Andre helseskadelige stoffter som finnes i røyk og tobakk er benzen, formaldehyd, nitrosaminer, arsenikk, bly, kadmium og nikkel.

Tips og plan for å slutte å røyke

Nikotinavhengighet kan være vanskelig å bli kvitt. Dersom du planlegger å slutte å røyke, ta deg gjerne god tid til forberedelser. Det er en fordel å være streng mot seg selv, og sette tydelige mål.

●     Bestem deg for en dato du skal slutte å røyke, og begynn å trappe ned på antall røyk om dagen.

●     Gjør om på røykevanene dine. Røyk på andre steder og på andre tider enn du er vant til.

●     Røyk færre røyk enn du vanligvis gjør.

●     Unngå å ta med telefonen, kaffekoppen eller avisen når du skal røyke, for å gjøre røykepausen kortere.

●     Bruk hjelpemidler som røykeslutt produkter for å øke sjansen for å lykkes.

●     Still deg selv disse spørsmålene for å få i gang motivasjonen:

●     Hvorfor vil du slutte å røyke?

●     Hva kommer du til å tjene på det?

●     Hva gleder du deg mest til?

Et røyksug går som oftest over etter et par minutter. Planlegg hva du skal gjøre i stedet for å ta deg en røyk. Dette kan være alt fra å ta deg en tyggis, noe å drikke eller gå en tur.

Hvorfor er det så vanskelig å slutte å røyke?

En av de vanligste utfordringene ved røykeslutt er abstinensplager. Dette oppstår på grunn av nikotinavhengighet. En storrøyker eller en som har røykt i mange år vil kunne oppleve store ubehag hvis kroppen plutselig skal fungere uten den tilvendte daglige nikotintilførselen. De vanligste symptomene på abstinensplager er røyksug, sår hals, uro, angst, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, søvnproblemer og depresjon. De fleste av disse symptomene gir seg i løpet av to til fire uker. Studier har vist at fysisk aktivitet kan dempe abstinensplager ved røykeslutt. 

Reseptfrie legemidler for røykeslutt (Nikotinerstatningsprodukter)

Det er mange som tar i bruk legemidler for å gjøre røykeavvenningen lettere. Bruk av enkelte reseptfrie legemidler som Nicotinell, Nicorette og Zonnic reduserer abstinensplager og røyksug. Nikotinholdige legemidler tilfører kroppen fortsatt nikotin, men de gir mindre nikotin enn røyking. Det er mindre helseskadelig å få i seg nikotin fra legemidler, enn fra røyk. Dette er fordi røyk inneholder ikke bare nikotin, men også mange andre giftstoffer som er farlig for kroppen. 

ApotekForDeg selger røykeavvenningsprodukter som plaster, tyggegummi, munnpulver, sugetabletter, munnspray og inhalator.

Hvordan bruke røykeslutt produkter?

Røykesluttprodukter kommer i ulike former, slik at du kan velge det produktet og behandlingsformen som passer best for deg. Det er anbefalt at du følger bruksansvisningen på pakningen nøye. 

Behandlingen varer ofte mellom 3 måneder til 6-12 måneder. Det anbefales nedtrapping fra 3 måneder. Du må behandle tilstrekkelig med røykeslutt produkter slik at du får erstattet antallet sigaretter du normalt har behov for. Dette er spesielt viktig dersom du bestemmer deg for å slutte å røyke helt fra første dag til null sigaretter. Like viktig er det å bruke god tid og trappe ned langsomt slik at kroppen din venner seg til stadig lavere nikotinmengder, for noen kan dette ta alt fra 4-8 uker.

Du kan også velge gradvis nedtrapping ved å legge opp til en plan hvor du daglig erstatter en eller flere sigaretter med et røykeslutt produkt, helt ned til null sigaretter. Velg den metoden som passer best for din egen situasjon og i ditt eget tempo.

Hvilke røykeslutt produkter passer for meg?

Depotplaster:

Et plaster avgir nikotin i 16 eller 24 timer. Plaster fungerer godt for deg som røyker jevnlig gjennom hele dagen. Nikotinet tas langsomt og kontinuerlig opp gjennom huden de timene plasteret sitter på, og resultatet blir en jevn tilførsel av nikotin. Behandlingsformen er enkel og diskret. Plasteret festes på valgfritt sted med hårløs hud, men stedet bør varieres for å unngå hudirritasjoner. 16 timers plaster er beregnet på å erstatte nikotintilførsel den våkne delen av døgnet. Fordelen med dette er at du ikke tilfører nikotin den tiden av døgnet du ved røyking ikke tilførte nikotin. 24 timers plaster gir en jevn tilførsel av nikotin hele døgnet og egner seg til personer med ujevn døgnrytme eller som er plaget med sterkt røyksug om morgenen.

Tyggegummi og sugetabletter:

Tyggis eller sugetabletter som inneholder nikotin er godt egnet for de fleste. Produktene kommer i ulike smaker. Beregnet antall doser er ca. 8-12 enheter per dag. Riktig tygge- eller sugeteknikk er viktig for å oppnå maksimal effekt. 

●     Tygg eller sug langsomt til du merker sterk smak.

●     La tyggegummien/sugetabletten hvile inntil kinnet til den sterke smaken forsvinner.

●     Gjenta prosedyren til all nikotinen er frigitt, det vil ta ca. 30 minutter.

●     Sugetabletten skal ikke svelges, tygges eller knuses.

Munnpulver:

Med små porsjonsposer, samt en frisk og mild mintsmak er Zonnic munnpulver et diskret og behagelig hjelpemiddel mot abstinenssymptomer ved røykeavvenning.

Munnpulveret legges under overleppen. Porsjonsposen brukes i ca. 30 minutter. Nikotineffekt inntrer etter noen minutter. I de fleste tilfeller vil 8-12 porsjonsposer være tilstrekkelig til å dempe nikotinsuget, og antallet skal trappes ned etter hvert.

Munnspray:

En munnspray begynner å virke innen 60 sekunder og gir en rask lindring mot røyksug. Munnsprayen er slank, elegant og designet for å kunne ha med seg i vesken eller lommen. Munnsprayen har et trinnvis behandlingsprogram som det er anbefalt å følge.

Inhalator:

Nicorette inhalator er et praktisk hjelpemiddel for deg som savner å holde i røyken, i likhet med selve røykingen. Inhalatoren har en smak av mentol og den lindrer røyksug og abstinensplager ved å frigi en liten mengde nikotin. Normaldosering er mellom 4 og 12 dosebeholdere per dag. Nikotindosen reduseres gradvis.

Hvilken styrke på røykeslutt produkt skal jeg velge?

For å lykkes med behandlingen er det viktig at du velger riktig styrke og fullfører behandlingen ut den tiden som er oppgitt på pakningen. For lav dose eller for tidlig avslutning av behandlingen gjør ikke bare at optimal effekt uteblir, men behandlingen kan bli kostbar sett i forhold til at du ikke oppnår den effekten som var tiltenkt.

De styrkeanbefalingene som er oppgitt her forutsetter at du kun bruker ett produkt av gangen. Dersom du kombinerer tyggegummi eller sugetablett med plaster bør antallet tyggegummi/ sugetablett per dag reduseres:

ProduktMer enn 20 sigaretter om dagen Færre enn 20 sigaretter om dagen 
 StyrkeAntall pr dagStyrkeAntall pr dag
Plaster21 mg/24t eller 25 mg/ 16 t1 plaster14 mg/24t eller 15mg/16t, 10 mg/16 timer1 plaster
Tyggegummi4 mg8-12 stk2 mg8-12 stk
Sugetabletter2-4 mg8-12 stk1-2 mg8-12 stk
Porsjonsposer4 mg8-12 stk2 mg8-12 stk
Munnspray1 mg20-40 doser1 mg10-20 doser
Inhalator10 mg4-12 dosebeholdere10 mg4-6 dosebeholdere

Hvilke bivirkninger av røykesluttprodukter kan jeg forvente? 

I teorien kan nikotinholdige legemidler gi de samme bivirkninger som nikotin tilført ved røyking, men i mindre grad fordi høyeste konsentrasjon i kroppen er lavere, og nikotinnivået er mer stabilt. For røykesluttprodukter tatt gjennom munnen er lokal irritasjon i munn og hals samt hoste mest vanlig. Hodepine, halsbrann, kvalme, hikke, brekninger, tett nese og munnsår kan forekomme. Ved for lav nikotintilførsel kan svimmelhet, hjertebank og søvnproblemer forekomme. Depotplastere kan gi lokale hudreaksjoner.

Jeg bruker andre legemidler, kan jeg trygt starte med røykeslutt produkter?

Generelt er det trygt for deg å starte med røykeslutt produkter selv om du går på andre legemidler. Men røyking og nikotin i røykeslutt produktene kan gi interaksjoner med enkelte legemidler som østrogener (p-piller og andre legemidler ved prevensjon), oksazepam (Sobril, Oxapax), teofyllin (Theo-Dur, Teofyllin), og Warfarin (Marevan). Vi anbefaler deg å rådføre deg med din lege før du starter med røykeslutt produkter dersom du går på disse legemidlene. 

Reseptpliktige legemidler for røykeslutt

I Norge finnes det et reseptpliktig legemiddel til bruk ved røykeslutt som heter Champix®, vareniklin. Etter rådføring med legen din vil du kunne få foreskrevet legemiddelet på resept dersom behandlingen passer for deg. Dette legemidlet inneholder ikke nikotin, men virkestoffet vareniklin som virker på nikotinmottakerne i hjernen. Disse nikotinmottakerne blokkeres, røykesuget og nytelsen som oppleves ved røyking dempes. Behandlingen varer i ca 3 måneder (12 uker), og bør startes omtrent 1 uke før du planlegger røykeslutt helt. 

Det er viktig å få jevnlig kontroll og oppfølging av legen din ved bruk av denne medisinen. Tablettene har grundig dokumentert effekt, men kan gi ubehagelige bivirkninger som kvalme og ubehagelige drømmer, i tillegg til vektøkning. Du får ikke dekket utgiftene på blå resept.

Både reseptfrie og reseptpliktige legemidlene er beregnet for røykeslutt, men noen studier har vist at de også kan gjøre det lettere å slutte med snus.

E-sigaretter

Noen velger å bruke elektroniske sigaretter for røykeslutt. Vi mangler fortsatt forskning på hvor effektive e-sigarettene er som hjelpemiddel, samt helserisiko ved bruk av disse produktene.

Tips til deg som har sluttet å røyke

●     Rydde vekk og fjern alt som kan minne deg på røyk og tobakk, både i hjemmet, i bilen og på jobben.

●     Holde seg sysselsatt da det er enklere å ikke tenke på å røyke. Gå en tur og finn på aktiviteter som ikke forbindes med røyking.

●     Endre rutiner og unngå de stedene hvor du pleide å kjøpe sigaretter, og ikke minst sosiale sammenkomster som vanligvis medfører røyking.

●     Mosjonerere og holde på med fysisk aktivitet gjør det enklere å unngå tanker om å røyke. Fysisk aktivitet er også positivt med tanke på mulig vektøkning ved røykeslutt.

●     Ta en dag av gangen og gled deg over hver sigarett du har klart å holde deg bort fra.

●     Gjør nye forsøk på røykeavvenning dersom du opplever tilbakefall. For noen kan flere forsøk øke sannsynligheten for å lykkes.

●     Nyt følelsen av å være røykefri, og gled deg over de pengene du har spart på å slutte å kjøpe sigaretter.

Hjelp til å slutte å røyke

Dersom du ønsker hjelp til å slutte å røyke, har Helsedirektoratet utviklet en gratis app som heter Slutta, som du kan laste ned. Den er utviklet som en motivasjons-app for både røykere og snusere som ønsker å slutte. Her får du blant annet en oversikt over hvor mange dager du har vært røykfri, samt hvor mye penger du har spart. 

Når bør du kontakte lege?

Ikke alle bør bruke røykeslutt produkter, derfor bør du kontakte din lege og følge behandlingen etter legens veiledning.

●     Dersom du er gravid eller ammer.

●     Dersom du har alvorlig hjerte- og karsykdom.

●     Dersom du har diabetes, nedsatt lever og nyrefunksjon, magesår eller betennelse i munnhule, svelget og spiserør. 

●     Dersom du har Føllings sykdom (fenylketonuri)

●     Dersom du ikke klarer å slutte å røyke, og ønsker hjelp til røykeavvenning.

Har du spørsmål angående røykslutt, eller ønsker veiledning? Ta kontakt med våre farmasøyter, så hjelper vi deg!

Oppdatert februar 2021

Kilder: Nhi.no, Helsenorge.no, Fhi.no, Store medisinske leksikon (sml.snl.no), Nhi.no

Relaterte tips & råd