Chat with us, powered by LiveChat Feber hos baby og barn | Apotek For Deg

Feber hos baby og barn

Foreldre & Barn

Feber er forhøyet kroppstemperatur på 38°C eller mer målt i endetarmen (rektum). Kroppstemperaturen ligger ca. 0.5°C lavere dersom du måler i munnen eller armhulen. Normal kroppstemperatur varierer i løpet av dagen og er høyest på kvelden. Feber er et svært vanlig sykdomstegn, særlig hos babyer og barn. 

“Normal kroppstemperatur varierer i løpet av dagen og er høyest på kvelden” – Helsenorge.

Hva er feber?

Feber er en tilstand der kroppstemperaturen ligger på 38,0º C eller mer målt i endetarmen. Det er ingen sykdom i seg selv, men det er et viktig symptom på flere sykdommer. Feber er en del av kroppens forsvarsmekanisme mot bakterier og virus. Ved en bakterie- eller virusinfeksjon vil kroppen frigjøre stoffer som setter opp temperaturen og aktiverer kroppens forsvarssystem.

Frysninger og skjelvinger

Ved feber er «termostatverdien» i kroppen blitt endret til en høyere temperatur enn normalt. Dette setter i gang en rekke prosesser i kroppen som forsøker å øke kroppstemperaturen til den nye termostatverdien. For å minske varmetap reduseres blodgjennomstrømningen i huden. Man blir blek, kjenner seg kald på hender og føtter og får frysninger. Man får skjelvinger fordi kroppen prøver å øke varmeproduksjonen. Omvendt, når «termostatverdien» normaliseres igjen vil kroppen oppfatte kroppstemperaturen som for høy, og den vil forsøke å redusere temperaturen gjennom svetting.

Feber hos barn

Kroppens regulering av temperatur hos barn foregår i prinsippet som hos voksne, men en del av mekanismene er preget av at barn er mer umodne og blir mer påvirket av omgivelsenes temperatur. Dette er grunnen til at barnets temperatur kan være mer ustabil og svinge raskt, både opp og ned.

Barn får lettere feber enn voksne, og de kan også ha feber uten å være særlig syke. Feberen hos barn kan fort bli høy, 39-40°C er for eksempel vanlig ved forkjølelse. Både ufarlige og alvorlige sykdommer kan gi høy feber. Det er ingen nær sammenheng mellom feberens høyde og sykdommens alvorlighetsgrad. Det er heller ingen sikker sammenheng mellom sykdomsgrad og hvor lett feberen senkes med febernedsettende midler.

I vurdering av hvor sykt barnet er vektlegges generelt allmenntilstanden mer enn selve temperaturen. Dersom barnet har feber og dårlig allmenntilstand bør lege kontaktes.

Allmenntilstanden til barnet er viktigere enn selve kroppstemperaturen
– Helsebiblioteket

Eksempler på dårlig allmenntilstand er:

●     Barnet er slapp og sløvt

●     Det er vanskelig å få kontakt med barnet

●     Nedsatt matlyst

●     Nedsatt aktivitetsnivå

●     Barnet er passivt og klamrer seg til omsorgspersonene

Feber øker stoffskiftet slik at barnets oksygenforbruk og kalori-og væskebehov øker. Derfor er det viktig å gi barnet nok drikke slik at kroppen kan kvitte seg med varme ved å svette.

Er feber farlig for barn og spedbarn?

Feber er vanlig, særlig hos barn og de aller fleste småbarn tåler feber godt. Feber kan imidlertid være farlig dersom kroppstemperaturen er svært høy. Det er ingen eksakt grense, med ved temperaturer opp mot 41°C vil temperaturen være et problem i seg selv, og du bør kontakte lege.

Nyfødte og spedbarn har relativ stor kroppsoverflate i forhold til vekten som gjør at de kan miste mer varme. De har også liten motorisk aktivitet som gir liten grad av varmeproduksjon. Hos et nyfødt barn med infeksjon behøver dermed ikke feberen å være uttalt. Feber hos spedbarn under 3 måneder er uvanlig, og kan være tegn på at barnet er alvorlig sykt, og lege må kontaktes.

Årsaker til feber hos barn

Det kan være flere årsaker til feber hos barn, og ikke alle febertilstander er forbundet med sykdom.

●     Infeksjonssykdommer

●     Vevsskade

●     Svært aktive barn som f.eks har skreket mye kan få en liten økning i temperatur uten å ha infeksjon.

●     For mye påkledning (gir nedsatt varmetap)

●     Ustabil temperaturregulering

●     Dehydrering

Måling av feber hos barn

Det er ikke mulig å avgjøre om barnet har feber ved å kjenne på huden. Febermålinger kan utføres på mange måter.

I endetarmen (rektalt)
Den mest pålitelige måten å måle kroppstemperaturen på er å bruke et digitalt termometer i endetarmen. Det er viktig at barnet ligger i ro mens man måler temperaturen rektalt. Smør gjerne litt vaselin på tuppen av termometeret. Termometeret plasseres 1-2 cm i endetarmen til den begynner å pipe.  På apoteket finnes det egne termometere tilpasset små barn.

I øret
Temperaturmåling med øretermometer tar kort tid og er enkel å utføre. Det er derimot ikke like pålitelig som ved rektalmåling. Øretermometeret registrerer infrarød stråling fra trommehinnen og beregner kroppstemperaturen. Øregangen må være ren før måling. Trekk øreflippen ned og bakover slik at den ytterste delen av øregangen rettes ut. Sett øretermometerets sensortupp inn i øret. Mål gjerne flere ganger og ta gjennomsnittet. Varierer verdiene mye bør du utføre rektalmåling.

På pannen
Pannetermometer beregner kroppstemperaturen ved hjelp av infrarød stråling. Målingen foregår på avstand (vanligvis 5 cm fra pannen) og kan være praktisk når man f.eks ønsker å sjekke barnets temperatur mens det sover. Pannemåling vil imidlertid ikke være like nøyaktig som rektalmåling, og har du høy feber bør du derfor bruke et digitalt termometer. Les bruksanvisningen nøye før bruk og ta gjerne flere målinger.

Under tungen
Temperaturmåling i munnen er ikke like pålitelig som rektal måling, og vil ofte vise en temperatur 0,5 grader lavere. For å få mest mulig riktig temperaturmåling skal termometertuppen ligge under tungen, og munnen skal være lukket under målingen. Når termometeret begynner å pipe kan du avlese temperaturen. Benytt gjerne termometerbeskyttelse for hygienisk måling.

Under armhulen
Det er mulig å måle temperaturen ved å sette termometeret under armhulen. Målingen er lett å utføre og kjennes ikke ubehagelig for barnet, men er derimot ikke like pålitelig som ved rektal måling. Måling i armhulen kan vise opptil 1°C grad lavere temperatur enn det man får rektalt. Feilmåling kan lett oppstå om personen ikke klemmer armen godt rundt termometeret.

Hva er feberkramper?

Feberkramper er krampeanfall hos barn, forårsaket av feber. Feberkrampene utløses når feberen begynner å stige og ikke nødvendigvis når feberen er på sitt høyeste. Det forekommer hos 2-5% av alle barn, men oppstår sjeldent før barnet er 9 måneder eller etter de er 5 år. Feberkramper er som regel ufarlig og etterlater ingen varige skader. Bare 1% av barn med feberkrampeanfall får senere diagnosen epilepsi. De vanligste tilstandene som gir feberkramper er ørebetennelse eller halsbetennelse. Kontakt lege hvis barnet ditt får feberkramper.

Gode råd og tiltak ved feber hos barn

●     Ved feber er det viktig å tilføre nok væske og næring. Høy feber øker væsketapet og kan føre til dehydrering. Væsketapet vil være større når barnet i tillegg har diaré eller oppkast. Væske gjør det dessuten lettere for kroppen å svette slik at temperaturen senkes. 

●       Påkledning bør tilpasses feberfasen til barnet. Når barnet fryser, stiger temperaturen og avkledning kan være moderat, mens når temperaturen faller og barnet svetter, er det naturlig med mer avkledning.

●      Sørg for at romtemperaturen ikke er for høy.

●      Det anbefales at man holder barnet innendørs til barnet er feberfri.

●      Ved høy feber av ukjent årsak bør du vekke barnet et par ganger i løpet av natten for å sjekke om du får god kontakt med barnet.

●      Bruk febernedsettende midler ved behov (Hvis barnet har behov for febernedsettende midler i mer enn to-tre dager, bør du kontakte lege)

●      Mål kroppstemperaturen jevnlig for å følge med på om den synker eller stiger.

Behandling av feber hos barn

Behandling med febernedsettende medisin kan være aktuelt dersom barnet har dårlig allmenntilstand og temperaturen passerer over 39,0º C.

Febernedsettende medisin vil ikke gjøre barnet fort frisk, men gjør at barnet føler seg midlertidig bedre slik at det lettere kan ta til seg væske og næring. Febernedsettende medisin virker også smertestillende, og smerter hos barnet kan også være en annen grunn til å bruke slik medisin.

Paracetamol er førstevalget til barn som har behov for febernedsettende medisin. Det finnes i merkene Paracet og Pinex og kommer i en rekke formuleringer som stikkpiller, mikstur, tabletter og smelte-og brusetabletter. Til de aller minste barna er det lettest å gi stikkpiller. Stikkpiller tar noe lengre tid før det virker og absorpsjonen av virkestoffet fra stikkpiller varierer. Derfor anbefales mikstur eller tabletter hvis barnet vil eller kan ta det.

Vanlig dosering av paracetamol er som enkeltdose på 15 mg paracetamol per kg kroppsvekt. Følg dosering i pakningsvedlegget. Paracetamol skal ikke gis hyppigere enn fire ganger i døgnet, det vil si hver 6.time. For barn som er under 3 måneder eller yngre, vil legen informere om doseringen.

Ibuprofen er andrevalget fordi det har flere bivirkninger enn paracetamol. Ibuprofen virker febernedsettende, smertestillende og betennelsesdempende. Det finnes som mikstur (Nurofen) og tabletter (Ibux). Ibuprofen skal ikke brukes ved vannkopper grunnet økt risiko for hudinfeksjon forårsaket av bakterier.

Når skal man kontakte lege når barn har feber?

●     Hvis barnet ditt er 3 måneder eller yngre og har feber

●     Dersom feberen blir svært høy (temperaturer over 40 °C)  

●     Hvis barnet ditt har feber og nedsatt allmenntilstand. Allmenntilstanden vurderes utifra barnets våkenhetsgrad, om det greier å ta til seg nok væske i forhold til væsketap, pusteproblemer og matlyst.

●     Hvis barnet ditt har feberkramper

●     Hvis barnet er så plaget at det har behov for Paracetamol utover 2-3 dager

●     Hvis du er engstelig for at barnet ditt har en alvorlig sykdom

●     Hvis barnet får nakkestivhet eller utslett som ikke går bort når du trykker på det må du kontakte lege umiddelbart. Det kan være symptom på hjernehinnebetennelse.  

●     Ved feber som varer lengre enn 3 dager.  

Har du ytterligere spørsmål om riktig legemiddelbruk? Du finner mer informasjon i Felleskatalogens pasientutgave, eller ta gjerne kontakt med våre farmasøyter med faglig kunnskap og som er her for deg!

Oppdatert oktober 2020.

Kilder: Helsebiblioteket.no, Helsenorge.no, LVH.no, Journals.com, cmnrp.ca, medbroadcast.com, healthychildren.org, webmd.com, NHI.no, legevisitt.no, lommelegen.no.

Relaterte tips & råd