Chat with us, powered by LiveChat Hudkreft – malignt melanom og non-melanom | Apotek For Deg

Hudkreft – malignt melanom og non-melanom 

Sol- og solbeskyttelse
Hudkreft – malignt melanom og non-melanom

Noen mennesker er mer utsatt enn andre til å få hudkreft. Hovedårsaken til hudkreft er solstråling mot ubeskyttet hud, og langvarig soleksponering. Skadene i huden vil dermed skje over tid, og det kan være fare for å utvikle hudkreft. Spesielt ansiktet er svært utsatt.

Hudkreft kan ramme alle aldersgrupper, men er sjeldent hos barn. Forekomsten av hudkreft øker med alderen og det er derfor vanligvis eldre som får sykdommen. De med lys hud har større risiko for å utvikle hudkreft enn de med mørkere hud. Over 90 % av alle tilfellene av hudkreft skyldes solpåvirkning.

Hudkreft består hovedsakelig av to hovedformer:

•    Malignt melanom (føflekkreft).
•    Non-melanom (basalcellekreft og plateepitelkreft).

De vanligste formene for hudkreft

Føflekkreft (malignt melanom) er en alvorlig form for hudkreft. Basalcellekreft er den minst farlige typen, mens plateepitelkreft opptrer mer aggressivt. Det er også slik at basalcellekreft opptrer 4 ganger hyppigere enn plateepitelkreft. Basalcellekreft og plateepitelkreft er som regel forårsaket av vedvarende UV-stråler fra solen. De oppstår ofte på steder som ikke er dekket av klær eller har solbeskyttelse. I følge NHI.no oppstår ca. 80 % av alle tilfeller av basalcellekreft i øvre del av ansiktet. Disse to kreftformene behandles vanligvis ved å fjerne svulsten kirurgisk, men de kan også behandles med strålebehandling eller lokal cellegift. Dersom kreftsvulsten sitter i ansiktet, kan strålebehandling være et godt alternativ med hensyn til det kosmetiske.   

Hva bør du være spesielt oppmerksom på?

Ved mistanke om hudkreft, bør du være spesielt oppmerksom på sår som vokser og endrer form, og sår som ikke vil hele, eller hudområder som utvikler seg til en svulst. Dersom noe av dette opptrer i eller rundt kroppsåpninger, kan de være mer aggressive. Oppsøk lege i tide og få undersøkt sår som ikke gror, eller ved voksende svulst.

Hva er Basalcellekreft?

Basalcellekreft er en type ondartet hudkreft, en langsomt voksende svulst i huden som har gode prognoser, og er av den minst farlige krefttypen. Hovedårsaken er skader i huden forårsaket av sol over mange år. Utviklingen av denne kreftformen øker med alderen. Det er derfor viktig å beskytte huden med solfaktor eller dekke til utsatte områder ved soleksponering, både ute og i solarium. Studier har vist at solarium øker risikoen for basalcellekreft med opptil 50 prosent.

Symptomer på basalcellekreft

Typiske symptomer på basalcellekreft er

•    sår som ikke vil gro

•    hvit eller rosalignende kul i huden som kan utvikle seg til sår

•    røde og skjellende hudforandringer

Hudområder som rammes er ofte soleksponert hud i ansiktet, på ørene og i nakken. Personer med lys hudtype som lett blir solbrent, pasienter som får immundempende behandling og de som har vært gjennom organtransplantasjon, bør vise forsiktighet ved intens soleksponering. Andre pasientgrupper som er spesielt utsatt, er de som har vært langvarig eksponert for kreftfremkallende stoffer som sot, tjære og hydrokarboner, eller de som tidligere har hatt strålebehandling.  

Hudkreft – malignt melanom og non-melanom - 1

Hvordan ser basalcellekreft ut?

Ved basalcellekreft kan sykdommen fremkomme på ulike måter:

•    oftest starter det med en liten kul eller hevelse som utvikler seg og vokser langsomt.

•    svulsten kan vise seg som en kul med en glatt og skinnende overflate.

•    i enkelte tilfeller kan det dannes et sår som ikke gror som normalt.

•    andre typiske tegn kan være at svulsten ser hvit eller rosalignende ut som etter hvert kan utvikle seg til et sår, eller hudforandringer som er røde og skjellete.  

Hvordan behandles basalcellekreft?  

Behandling av basalcellekreft består vanligvis av at man fjerner svulsten kirurgisk. Dersom svulsten er liten og godt avgrenset, kan allmennlegen fjerne den kirurgisk. Pasienter med større svulster blir sendt videre til sykehus. Andre behandlingsmetoder kan også være fotodynamisk behandling, medisiner og strålebehandling.

Dersom svulsten er overfladisk, kan den fjernes med fotodynamisk behandling. Et lysfølsomt stoff blir smurt på huden og trekker inn i svulsten, deretter blir svulsten strålebehandlet med et spesielt rødt lys som fører til en kjemisk reaksjon og ødelegger svulsten. Det tas først en biopsi (vevsprøve) for å bekrefte mistanke om basalcellekreft før man setter i gang med behandling.  

Hva er plateepitelkreft? 

Plateepitelkreft, også kalt plateepitelkarsinom eller spinocellulær kreft, er en type ondartet svulst som oppstår på det øverste cellelaget i huden. Kreftcellene vokser raskere enn normale hudceller, og danner etter hvert en svulst i huden. Aktiniske keratoser, eller solar keratose, er solskader som viser seg som lett røde, skjellete og harde flekker på huden. Aktiniske keratoser er forstadiet til plateepitelkreft. Svulst som utvikles fra en aktinisk keratose har god prognose og gir sjelden spredning. Dersom hele svulsten fjernes før den har rukket å vokse seg større, er det gode utsikter for total helbredelse.  

Svulster som oppstår i frisk hud, i arr, i stråleskadet hud eller som er større enn to centimeter i diameter, har større risiko for spredning. Svulsten kan spre seg lokalt, eller den kan spre seg med blod eller lymfe til lymfeknuter i området nær svulsten. Er det spredning til lymfeknuter, øker sjansen for spredning til andre organer. I slike tilfeller er ikke prognosen like god. Hovedårsaken til plateepitelkreft er solskader som følge av de farlige UVA- og UVB-strålene som trenger inn i hudceller og kan skade cellenes gener (DNA), og føre til ukontrollert cellevekst og utvikling av en kreftsvulst.  

Hvem kan utvikle hudkreft?

Pasientgrupper som har økt risiko for å utvikle plateepitelkreft er:

•    de med lys hud som lett blir solbrent

•    de som får gjentatt eksponering for røntgenstråling eller annen type stråling

•    de som har vært gjennom organtransplantasjon og må bruke langvarig immundempende behandling

Risikoen for plateepitelkreft øker også ved intens soleksponering utendørs, eller bruk av solarium

Solkremer ved aktiniske keratoser

Vi anbefaler:

Actinica Lotion Solbeskyttelse 80 g  

Sollotion med kjemisk filter og solfaktor 50+ med UVA- og UVB-beskyttelse, spesielt utviklet for personer med økt risiko for å utvikle non-melanom hudkreft ved eksponering for UV-stråler. Actinica Lotion er en høyeffektiv medisinteknisk sollotion som har klinisk bevist forebyggende effekt mot visse former for hudkreft og aktiniske keratoser. Det bør påføres hudpartier som vil bli eksponert for UV-stråling og som ikke dekkes av klær. Kan brukes av alle hudtyper.  

Avene SunsiMed SPF 50+ 80 ml, også klassifisert som medisinsk teknisk solkrem. Solkremen bidrar til å forebygge hudkreft (ikke melanoma) og aktinisk keratose.

Hvordan ser plateepitelkreft ut?  

•    Typisk for plateepitelkreft er en fast, skjellete og vorteaktig knute i huden.

•    Det ses ofte som et sår sentralt i svulsten, og kanten rundt såret kan være hard og skorpete.

•    Huden er ofte solskadet med ujevn hudtekstur, utvidede blodkar og endret pigmentering.   

Hvordan behandles plateepitelkreft?  

Behandling av plateepitelkreft består vanligvis av at man fjerner svulsten kirurgisk. De fleste blir helt bra igjen med denne behandlingen. Et annet alternativ til behandling er strålebehandling, som er spesielt velegnet på områder hvor kirurgi kan være teknisk vanskelig eller gi kosmetiske arr. Fotodynamisk behandling brukes ikke ved denne krefttypen, men er aktuell ved aktinisk keratose, som er forstadiet til plateepitelkreft. Ved denne behandlingen smører man på et stoff som trekker inn i svulsten, som deretter blir strålebehandlet med et spesielt rødt lys. Dette lyset aktiverer stoffet i svulstcellene som blir giftig og ødelegger svulsten. Det tas først en biopsi (vevsprøve) for å bekrefte mistanken av plateepitelkreft, før man setter i gang med behandling.   

Fitzpatrick skalaen:  

Fitzpatrick skalaen brukes til å dele inn hudtypene, og kan vise hvor mye sol en hudtype tåler før den blir solbrent. Mennesker med forskjellige hudtyper kan oppholde seg i solen i ulike tidspunkter før de blir solbrent:

•    lys hud med lite pigmenter har liten beskyttelse mot UV-stråler og blir raskt solbrent,

•    mørkere hud med mye pigmenter har god naturlig beskyttelse og blir fort brun og aldri solbrent.

•    hud med lite pigmenter har økt risiko for å utvikle aktinisk keratose og hudkreft. Personer med hudtype 1 og 2 er spesielt utsatt.  

Inndeling av hudtyper:  

•    Hudtype 1 – Blir alltid rød og aldri brun.  
•    Hudtype 2 – Blir nesten alltid rød, men av og til brun.  
•    Hudtype 3 – Blir rød av og til, men alltid brun etter en stund.  
•    Hudtype 4 – Blir lett brun, og aldri rød.  
•    Hudtype 5 – Blir ikke rød i huden, men er alltid brun  
•    Hudtype 6 – Blir ikke rød i huden og aldri solbrent, men er alltid brun.

Hva er aktinisk Keratose? 

Aktinisk keratose, eller solar keratose som det også kalles, er godartet svulstvev som skyldes skader i huden fra solstråling. Personer med lys hudtype som har vært eksponert for intenst sollys over mange år, og som ikke har brukt tilstrekkelig med solbeskyttelse, er mest usatt. I tillegg øker forekomsten med alderen. Over 80 % av de med aktinisk keratose får det på områder som er mest utsatt for sol, f.eks. ansikt, hals, armer og hender. Tilstanden kan gå tilbake av seg selv dersom man unngår soleksponering, men den kan også utvikle seg til plateepitelkreft. Hudforandringene kan være alt fra en enkelt flekk til flere tallrike flekker i de solutsatte hudområdene.  

Hvordan forebygge kreft?  

•    Unngå overdreven soling  
•    Unngå solarium  
•    Bruk alltid solbeskyttelse med høy solfaktor  
•    Påfør jevnlig solbeskyttelse med korte intervaller og spesielt etter bading eller svetting  
•    Dekk til utsatte hudområdet med klær og/eller solhatt  
•    Unngå soling mellom kl. 11 og kl. 14 på sommeren da solen er på sitt sterkeste  
•    Ta pauser i skyggen  
•    Oppsøk lege og få undersøkt sår som ikke gror eller ved mistanke om hudforandring  

Klikk her for å lese flere fagartikler om sol- og solbeskyttelse.
 

Oppdatert april 2022.

Kilder: NHI.no, kreftlex.no, nettdoktor.no, helsebiblioteket.no, kreftforeningen.no, cancer.org

Apotek For Deg, Karl Johans gate 37, 0162 Oslo, tlf: 22 99 29 29

Du kan besøke oss her

Relaterte tips & råd