Kjønnsvorter (Kondylomer)

Kjønnsvorter (kondylomer) er en seksuelt overførbar sykdom. Dersom du er smittet vil du få små utvekster eller knopper på og rundt kjønnsorganet og endetarmsåpningen. Vortene kan forekomme som enkeltstående og/ eller i store vorteansamlinger. De varierer ofte i utseende, og kan være både flate, spisse, stilkete eller blomkålaktige.

Hva er kjønnsvorter?

Kjønnsvorter (kondylomer) er en kjønnssykdom som skyldes Humant Papilloma Virus (HPV). Det finnes over 100 ulike typer HPV virus, og forløpet er noe forskjellig avhengig av hvilken type du er smittet med. Ifølge FHI skyldes mer enn 90% av  kjønnsvorter HPV-typene 6 og 11, som ikke forårsaker ondartede celleforandringer i livmorhalsen. Andre typer som HPV 16 og 18 kan medvirke til utvikling av livmorhalskreft, men gir ikke kjønnsvorter.

Dersom det er relevant å vite hvilken type HPV du er smittet med kan du ta en HPV-test (celleprøve) hos legen din. Viruset smitter hovedsakelig via seksuelt samvær. HPV-viruset kan også spres via hudkontakt, f.eks med fingrene. Kjønnsvorter er en relativt vanlig kjønnssykdom, og en regner med at rundt 10% av alle menn og kvinner har kjønnssykdommen før fylte 45 år.

Når papillomaviruset setter seg fast i cellekjernen til hudceller i det nederste laget av overhuden, blander de seg inn arvestoffet og forandrer arveegenskapene slik at det oppstår økt celledeling. Forstyrrelsen i celleutviklingen gir en fortykkelse som viser seg i form av en hudklump som da er en vorte.

Symptomer

Inkubasjonstiden, altså tiden fra du er smittet med kjønnsvorter til du får symptomer, kan være lang. Ofte så lenge som to til tre måneder eller enda lenger. Andre er smittet uten å vite det, for eksempel ved at de ikke legger merke til små og flate hudforandringer på kjønnsorgan eller endetarmsåpning. Vortene forekommer ofte rundt endetarmsåpningen eller i endetarmen, rundt skjedeinngangen, i skjeden, i urinrøret eller på livmorhalsen. Menn får oftest vorter på penisskaftet eller forhuden, sjelden på penishodet. 

Kjønnsvorter gir gjerne ingen andre symptomer, men noen kan oppleve kløe eller smerte fra området med utbrudd. I sjeldne tilfeller vil det være utfordrende med seksuelt samvær, da kjønnsvortene kan bli så store at de er i veien – da spesielt hos kvinner.

Er kjønnsvorter farlig?

Kjønnsvorter er ikke farlige og de fleste forsvinner av seg selv i løpet av 12-18 måneder. Huden blir da helt normal igjen. Med behandling vil de synlige kjønnsvortene forsvinne raskere, men det vil ikke fjerne HPV-viruset som lever videre i hud og slimhinner. Kjønnsvortene kan derfor komme tilbake på samme sted eller nye steder. Hos over 90% går HPV-infeksjonen over av seg selv etter ½ – 1 ½ år. Kjønnsvorter vil ikke påvirke muligheten til å få barn.

Behandling av kjønnsvorter

Dersom kjønnsvortene ikke er plagsomme, kan en vente for å se om de går over av seg selv. Dersom du ønsker å bli kvitt vortene så fort som mulig er det flere behandlingsalternativer. Valg av behandling avhenger av størrelse og beliggenhet på vortene, samt om du ønsker å behandle selv eller ikke.

Behandling hjemme

Hos legen kan du få resept på et lokalmiddel for behandling hjemme. Selve behandlingen kan svi og klø litt, men det går over. Følg legens anvisning nøye og les i pakningsvedlegget før bruk. Behandlingen kan fjerne vortene, samt redusere risikoen for at vortene kommer tilbake.

Condyline liniment

Det aktive virkestoffet i Condyline liniment er podofyllotoksin 0,5% som hemmer de virussmittede cellenes vekst. Før påføring vaskes vortene med såpe og vann og tørkes godt. Oppløsningen pensles direkte på vortene 2 ganger daglig i 3 påfølgende dager. Bruk en bomullspinne eller plastspatel for å påføre. Unngå å pensle på huden rundt vorten da oppløsningen virker sterkt irriterende på frisk hud. Oppløsningen skal etter påføring tørke på vorten i ca. 1-2 minutter, deretter kan du kle på deg igjen. Det skal ikke vaskes av. Behandlingen kan gjentas etter 4 dagers opphold, i opptil 5 uker. Vanlig bivirkning av Condyline er midlertidig hudirritasjon, men dette er ufarlig og vil gå over.

Aldara krem

Aldara krem inneholder det aktive virkestoffet Imikvimod som stimulerer kroppens immunsystem til å få vortene til å gå raskere tilbake. Sammenlignet med Condyline liniment har Aldara krem litt bedre effekt, og gir færre nye utbrudd, men behandlingen er dyrere (720kr). Aldara kommer i små porsjonspakker med krem og du kan lukke porsjonspakken med teip etter bruk så behandlingen ikke blir unødvendig dyr. Aldara krem påføres 3 ganger per uke. Kremen påsmøres på vortene om kvelden før sengetid. Etter 6-10 timer kan du vaske av kremen med såpe og vann. Aldara krem brukes til vortene forsvinner, men ikke lengre enn 16 uker i strekk for hver episode med vorter. Vanlige bivirkninger er rødhet, tørrhet og irritasjon, men dette avtar og blir vanligvis borte 1-2 uker etter oppstart med behandlingen.

Behandling hos lege

Dersom lokalbehandling ikke hjelper kan legen fryse, brenne eller operere vekk vortene. Det finnes fortsatt en risiko for at kjønnsvortene dukker opp igjen, selv med disse behandlingene.

Behandling med trikloreddiksyre (TCA)
Trikloreddiksyre er en sterk syre som vil este vekk vorten. Slik behandling krever nøye presisjon og for å unngå hudskade utføres dette kun hos legen. Behandlingen egner seg godt til å fjerne små, myke kjønnsvorter. Kjønnsvortene forsvinner som regel under en av disse behandlingene, men en del kan komme igjen.

Kryoterapi
Denne behandlingen omfatter frysing av vortene ved hjelp av flytende nitrogen. Dette kan være smertefullt, og noen trenger gjentatte behandlinger.

Kirurgi
Kjønnsvorter kan også behandles med laser eller elektrokirurgi for å fjerne vortene. Noen ganger kan man få arr etter behandlingen. Kirurgi er en egnet behandling for gravide.

Kjønnsvorter hos gravide

Graviditet demper immunforsvaret og vorter er derfor ikke uvanlig under svangerskap. Ingen av lokalbehandlingene som Aldara krem eller Condyline kan brukes under graviditet. Etter fødselen styrkes immunforsvaret igjen og mange av kjønnsvortene vil derfor forsvinne etter fødselen. Mange venter derfor med å behandle til etter fødselen.

Dersom kjønnsvortene er store, er i veien og skaper problemer med vannlating, eller dersom de kan gi økt blødningsfare under fødsel, kan legen vurdere å fjerne de under svangerskapet. Dette skjer imidlertid svært sjeldent.

Forebygging av kjønnsvorter

Kondom

HPV smitter veldig lett, og hovedsakelig ved samleie. HPV kan imidlertid også smitte via intim hudkontakt. Kondom gir en viss grad beskyttelse mot smitte, men ikke helt, ettersom HPV også forekommer på hudområder som ikke er beskyttet av kondom. HPV kan f.eks spres med fingrene. Sår eller små skader i hud/slimhinne øker risikoen for smitte. Se vårt utvalg av kondomer her.

Vaksine

I dag finnes det to vaksiner på markedet som virker forebyggende mot visse typer humant papillomavirus, Gardasil 9 og Cervarix. Begge vaksinene beskytter i stor grad mot kreft i livmorhals, samt til en viss grad mot kreft i skjede, penis, endetarmsåpning og i halsen. Gardasil 9 beskytter også mot kjønnsvorter.

HPV-vaksinen virker forebyggende og gir derfor best beskyttelse når den gis til barn og unge før de utsettes for smitte. HPV-vaksinen vil likevel også ha god effekt hos voksne, og det er aldri for sent å ta vaksinen. Vaksinen vil ikke kurere en infeksjon som allerede er tilstede.

Vaksinen vil stimulere immunsystemet til å produsere antistoffer mot HPV-typene som finnes i vaksinen. Disse antistoffene hjelper kroppen med å ødelegge viruset. Når man senere smittes av virusene som vaksinen beskytter mot, vil kroppen kunne klare å lage antistoffer raskere for å bekjempe viruset enn når man ikke er vaksinert.

Gardasil 9

Vaksine for barn og ungdom fra 9 år og voksne. Vaksinen gir beskyttelse mot sykdommer forårsaket av HPV type 6, 11, 16, 18, 31, 33, 45, 52 og 58. Disse sykdommene inkluderer forstadier til kreft og kreft i livmorhalsen, ytre kjønnsorganer og endetarm. Den gir også beskyttelse mot to av virusene som gir vanlige kjønnsvorter, nemlig HPV-typene 6 og 11.

Cervarix

Vaksinen som brukes i det norske barnevaksinasjonsprogrammet heter Cervarix. Vaksinen er til bruk fra 9-årsalder og beskytter mot sykdommer forårsaket av infeksjon med HPV-typene 16 og 18. Den gir også i stor grad kryssbeskyttelse mot HPV-typene 31, 33 og 45. Cervarix gir ikke beskyttelse mot kjønnsvorter.

Når skal man kontakte lege ved kjønnsvorter?

Det finnes ingen tester du kan ta for å se om du har kjønnsvorter eller ikke. En lege vil ofte kunne stille diagnosen ved å se på huden der du har fått hudforandringer.

Vi anbefaler at du bestiller legetime:

●     Dersom kjønnsvortene gir mye plager og ikke forsvinner av seg selv

●     Dersom du har smerter eller unormale blødninger fra underlivet

●     Dersom du ønsker å behandle kjønnsvortene og trenger resept

●     Dersom du har brukt lokalbehandling, men opplever dårlig effekt.

●      Har fått klumper eller andre hudforandringer i underlivet som kan være kjønnsvorter.

Har du ytterligere spørsmål om riktig legemiddelbruk? Du finner mer informasjon i Felleskatalogens pasientutgave, eller ta gjerne kontakt med våre farmasøyter med faglig kunnskap og som er her for deg.

 

Oppdatert oktober 2020.

Kilder: Helsenorge.no, NHI.no, Felleskatalogen.no, Emedicine.medscape.com, FHI.no, legemiddelhandboka.no, helsebiblioteket.no, emetodebok.no, helse-bergen.no, legemiddelverket.no, Relis.no, kreftregisteret.no.