Chat with us, powered by LiveChat Koronaviruset SARS-CoV-2 og sykdommen Covid-19 | Apotek For Deg

Koronaviruset SARS-CoV-2 og sykdommen Covid-19

Livsstil & Helse

De første tilfellene av Covid-19 ble oppdaget i Wuhan, Kina og det spredte seg raskt gjennom befolkningen. Helt i begynnelsen var det en epidemi, men flere forsøk på å stoppe viruset mislyktes og det gikk ikke lang tid før viruset spredte seg globalt og ble en pandemi. Sars-CoV-2, eller koronaviruset som de aller fleste kaller det, er et av mange koronavirus og en del av en stor koronavirusfamilie. Her kan du lese mer om det nye viruset, hvordan det smitter, sykdommen Covid-19, inkubasjonstid samt hvorfor håndhygiene og vår sosiale adferd er så viktig når en pandemi pågår.

Hva er det nye koronaviruset?

Det nye koronaviruset sars-CoV-2 er et smittsomt virus som forårsaker sykdommen Covid-19 (Corona virus disease 2019). Viruset stammer trolig fra flaggermus og smitten ble overført til mennesker i slutten av 2019, enten direkte eller via et annet dyr. Viruset som forårsaket MERS (Middle East Respiratory Syndrome) og SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome Coronavirus) tilhører også koronavirusfamilien og er slektningene til det nye koronaviruset sars-CoV-2.

Viruset blir, som alle andre virus, ikke påvirket av antibiotika og det er heller ikke levende. En viruspartikkel består av arvestoff pakket inn i en proteinkappe. For å ikke forsvinne kaprer de friske, levende celler og sprøyter inn sitt arvestoff med virusoppskrift. Viruset overtar styringen i cellen og tvinger cellemaskineriet til å kopiere virusgener og lage nye proteinkapper. Dette settes sammen til ferdige virus. Den infiserte cellen vil dermed ødelegges og frigjøre hundrevis av nye virus som er klare for å kapre nye celler.

Virusmaterialet som sprøytes inn ligger helt inne i kjernen på selve viruset, omringet av proteinkappen som vi kaller kapsid. Det kan høres enkelt ut, men såpe løser faktisk opp denne proteinkappen slik at viruset dør. Håndvask er derfor, sammen med avstand, den enkleste og mest kostnadseffektive måten å både beskytte seg selv og andre mot smitte.

Hvor smittsomt er det nye koronaviruset?

Det nye koronaviruset, sars-CoV-2, blir ofte sammenlignet med influensa, men faktum er at det er både farligere og mer smittsomt. Beregninger på verdensbasis anslår at én person med sars-CoV-2 smitter i gjennomsnitt 2-4 personer. Til sammenligning vil én person med influensa smitte 1-2 personer.

På grunn av raske smitteverntiltak da viruset brøt ut samt lav folketetthet, antas det at smittetallet er lavere i Norge og at en person med Covid-19 smitter 2-3 personer i gjennomsnitt.

Hva er egentlig inkubasjonstid, og hva er inkubasjonstiden til det nye koronaviruset?

Inkubasjonstiden er tiden som går fra en person blir smittet til sykdommen vanligvis bryter ut og sykdomsfølelse oppstår. Sykdommen, hvor mye smittestoffer du får i deg i smitteøyeblikket, samt kroppens immunrespons er også med på å bestemme hvor lang tid det går fra smitte til sykdomsutbrudd. Dersom en person blir smittet av det nye koronaviruset sars-CoV-2 er inkubasjonstiden omtrent 5-6 dager, men den kan også variere fra 0-14 dager. Til sammenligning er inkubasjonstiden ved influensa ca 1-4 dager, mens den ved forkjølelse er 12-72 timer. En lang inkubasjonstid kan være problematisk ettersom det kan føre til at det går lengre tid før vi mistenker sykdom, oppdager smitte, isolerer oss eller innfører tiltak for å forhindre videre smitte.

Hvordan smitter et koronavirus?

Et koronavirus smitter på samme måte som et influensavirus: ved dråpesmitte, kontaktsmitte og luftsmitte. Kontaktsmitten kan skje direkte ved at man er i kontakt med en smittsom person f.eks gjennom klemming, håndhilsning eller kyssing. Eller det kan skje via indirekte kontakt når man tar på overflater eller gjenstander som er infisert. Dette skjer vanligvis med hendene og når man så berører nese, munn eller øyne overføres viruset fra hendene til slimhinnene og man blir smittet.

Koronavirus kan også smitte via dråpesmitte når en frisk person blir truffet av virusinneholdende dråper i det de hostes eller nyses ut av en syk person. Når vi hoster eller nyser faller dråpene raskt nedover, men dersom en person står nærme nok kan vedkommende bli smittet av dråpene som er i luften.

Ved luftsmitte bæres små virusholdige dråper i luften over en viss avstand. Mengden dråper og partikler med virus minker raskt over tid og med økende avstand. Luftsmitte er trolig ikke en sentral smittemåte for koronaviruset så lenge man holder en avstand på 1-2 meter fra den syke.

Virus på overflater og gjenstander

Selv om et virus ikke er levende, kan det overleve lenge på flater og gjenstander. Det er rapportert at det nye koronaviruset kan overleve opptil 72 timer på materialer av plast eller rustfritt stål, samt 24 timer på materialer av papp. God avstand minimum 1-2 meter, hyppig og god håndvask, antibakteriell overflatespray samt hyppig bruk av hånddesinfeksjonsmiddel er gode tiltak som begrenser smitte og beskytter både deg og andre rundt deg.

Dersom du skal på butikken eller andre steder der det ferdes mye folk finnes det også overflatedesinfeksjoner i praktisk reisestørrelse som enkelt kan sprayes på, for eksempel, handlekurver eller håndtak før bruk. 

I situasjoner der det er økt risiko for smitte kan munnbind anbefales som en del av tiltakene, men det erstatter ikke andre tiltak som avstand og håndvask.

Beskytter munnbind mot det nye koronaviruset?

Ja, munnbind kan ha en beskyttende rolle mot spredning av både smittsomme bakterier og virus, men det erstatter aldri andre tiltak. Det er like viktig å holde avstand, vaske hendene grundig og lenge, flere ganger per dag, selv om du bruker munnbind.

Et munnbind minner oss ofte på at vi ikke skal ta oss i ansiktet, ettersom det er tildekket. Dette er veldig bra og forebyggende i seg selv. Dersom du berører munnbindet mens du har det på deg må du bytte munnbind, samt vaske hendene med en gang. 

Det finnes flere typer munnbind å velge mellom.

Medisinske og kirurgiske engangsmunnbind

Disse munnbindene skal alltid være CE-merket og det skal medfølge en bruksanvisning på norsk. En enkel regel er at jo høyere typetall, jo høyere filtrering.

Type I:
Medisinske munnbind med bakteriefiltreringseffektivitet på ca ≥ 95 %. Denne typen munnbind er ikke egnet for bruk av helsepersonell i medisinske miljøer. Kan benyttes for å redusere spredning av smittsomme bakterier og virus ved normal bruk i situasjoner hvor det er vanskelig å holde 1-2 meters avstand.

Type II:
Kirurgiske munnbind med høyest filtreringsgrad. Denne typen munnbind er sertifisert for medisinsk bruk og laget til bruk i kirurgiske og medisinske miljøer. Disse munnbindene har en filtreringseffektivitet ≥ 98 %.

Type IIR:
Kirurgiske munnbind med samme høye filtreringsgrad som Type II og som i tillegg er sprutbestandig. Denne typen munnbind er sertifisert for medisinsk bruk og er laget til bruk i kirurgiske og medisinske miljøer. Type IIR har en bakteriefiltreringseffektivitet på ≥ 98 %

Type IIR, II og I er med andre ord alle medisinske munnbind som følger en fullverdig standard.

Tøymunnbind

Tøymunnbind kalles også ikke-medisinsk munnbind og er kun ment for privat bruk. Tøymunnbind kan være fabrikkproduserte eller hjemmelagde, og de kan være laget for én eller flere gangs bruk (vaskbare). Beskyttelsesgraden til slike masker er ukjent, men de kan redusere dråpespredning (fra den som bruker munnbindet). Noen tøymunnbind har derimot utskiftbare engangsfilter med en høy og dokumentert filtreringseffekt. Et tøymunnbind skal alltid vaskes på 60 grader mellom hvert bruk.

Visste du at dersom tøymunnbindet blir fuktig, eller du tar det av for å spise er det viktig å bytte til et rent munnbind? Dette betyr at det kan lønne seg å ha flere tøymunnbind å skifte mellom.

Når tøymunnbind skal selges på det norske markedet må kravene i Produktkontrolloven være oppfylt. Dette innebærer at produsenter og importører skal vurdere sikkerheten til produktet. Videre skal de gi deg som forbruker tydelig og lett tilgjengelig informasjon som gjør deg i stand til å vurdere sikkerheten ved produktet. Produktet skal ikke ha merking som antyder noen form for beskyttelsesklasse. Slike masker skal heller ikke CE-merkes.

Den europeiske standardiseringsorganisasjonen, CEN, har laget retningslinjer for produksjon av ikke-medisinske tøymunnbind. Dette er altså ikke en standard, men retningslinjer for produksjon. Tøymunnbind som er laget etter CEN-veiledningen er merket med CWA 17553:2020.

Hos ApotekForDeg kan du være trygt på at våre munnbind tilfredsstiller krav til riktig merking og laget iht. CEN-veiledningen.

Hvilke symptomer gir Covid-19?

De aller fleste som blir smittet av det nye koronaviruset sars-CoV-2 utvikler mild til moderat sykdom, og får symptomer som ikke krever sykehusinnleggelse eller legebesøk. De aller fleste blir også helt friske etter gjennomgått infeksjon. Noen grupper har økt risiko for et mer alvorlig sykdomsforløp, men selv de fleste i risikogruppene får milde symptomer. Sars-CoV-19 gir vanligvis luftveisinfeksjoner og symptomer som feber, tørrhoste og tretthet.

Mindre vanlige symptomer er sår og vond hals, hodepine, bortfall eller fullstendig tap av lukte- og smaksans, øyekatarr, utslett, slapphet samt muskelverk og mageproblemer. Noen få blir veldig syke og utvikler alvorlige symptomer som pustevansker, brystsmerter, nedsatt bevegelsesevne, tap av tale eller trykk i brystet og andpustenhet. Alvorlige symptomer krever vanligvis sykehusinnleggelse, og kan i noen tilfeller forårsake dødsfall. Ved alvorlige symptomer øker risikoen for funksjonsnedsettinger etter gjennomgått infeksjon. Dersom du opplever alvorlige symptomer er det viktig å kontakte lege så raskt som mulig. Noen kan ha covid-19 uten å utvikle symptomer. Dette gjelder særlig barn og yngre voksne.

Hvem er i risikogruppen for å utvikle alvorlig sykdom ved Covid-19?

Risikoen for å bli alvorlig syk øker med alderen og underliggende sykdommer, og man har sett at menn rammes litt oftere enn kvinner. Eksempel på sykdommer og tilstander som kan gi økt risiko er lungesykdommer, hjerte-og karsykdommer, diabetes, høyt blodtrykk og nedsatt nyre-og leverfunksjon.

Alle som bor på sykehjem, eldre over 65 år, og da særlig eldre med underliggende sykdommer og/eller overvekt, tilhører risikogruppen. Gravide samt unge personer med underliggende sykdommer, kjente som ukjente kan også bli alvorlig syke av Covid-19.

Enkelte alvorlige helsetilstander som gir økt risiko for et alvorlig sykdomsforløp ved Covid-19, uansett alder, er:

●     Aktiv kreftsykdom

●     Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører til nedsatt hostefunksjon eller lungefunksjon

●     Immunsvikt

●     Organtransplantasjon

Dersom du er usikker på om du tilhører en risikogruppe, gammel som ung, bør du ta kontakt med legen din. Personer som tilhører en risikogruppe skal ha en lav terskel for å kontakte lege. De skal også alltid kontakte lege dersom de mistenker at de er smittet av sars-CoV-2.

Hva skal jeg gjøre dersom jeg blir syk?

Isoler deg og ta kontakt med helsevesenet i din kommune så fort du føler deg syk eller mistenker at du kan være smittet. Mange kommuner har opprettet en egen koronatelefon der du kan henvende deg med eventuelle spørsmål. Du kan også ringe den nasjonale informasjonstelefonen for spørsmål om korona: tlf 815 55 015. Er du akutt syk og trenger legehjelp skal du ringe fastlegen din dersom det er innenfor åpningstidene. Ellers skal legevakten kontaktes på telefon 116117.

Du skal ikke møte opp på legekontoret dersom du har symptomer eller ønsker å ta en koronatest. Time for koronatesting kan bestilles på nett eller telefon.

Ring alltid 113 hvis du tror at en sykdom er alvorlig og ha alltid lav terskel for legekontakt hvis du tilhører risikogruppen.

Når kommer koronavaksinen?

En vaksine mot det nye koronaviruset er på vei, og mest sannsynlig er det ventet at en vaksine blir godkjent av europeiske legemiddelmyndigheter i begynnelsen av 2021. Da vil personer som tilhører en eller flere risikogrupper bli prioritert, etterfulgt av helsepersonell. Områder med mye smitte kan også bli prioritert. Regjeringen har besluttet at vaksinasjonen mot covid-19 skal tilbys helt gratis.

Frem til majoriteten av Norges befolkning er vaksinert er det viktig å ta vare på oss selv og de rundt oss ved å følge smitteverntiltak anbefalt av norske helsemyndigheter.

Generelle råd til alle:

Ved å følge noen enkle og generelle råd kan alle bidra til å begrense og bremse smitte, samt bidra til at det finnes hjelp tilgjengelig for alle som trenger det. Målet er å kjøpe oss tid og bremse infeksjonshastigheten slik at ikke mange blir syke samtidig, og pandemien kan håndteres av samfunnet ved at det finnes sykepersonell, sykesenger og materialer til alle. Det kan vi gjøre ved å:

●     Vaske hendene ofte og lenge i minst 20 sekunder

●     Holde god avstand til andre, minst 1-2 meter

●     Holde oss hjemme ved sykdomsfølelse

●     Ikke besøke personer som tilhører en risikogruppe hvis du har symptomer på luftveisinfeksjon

●     Holde oss hjemme når vi kan

●     Desinfisere overflater

●     Sørge for god ventilasjon

●     Benytte munnbind i situasjoner der det er vanskelig å holde god avstand og ved høyt smittepress.  

Lurer du på noe om korona?

Dersom du har spørsmål om korona kan du ringe helsedirektoratets telefon: 815 55 015 på hverdager mellom 08:00-15:30.

Vanskelig tid

Trenger du noen å snakke med eller kjenner du noen andre som har det vanskelig akkurat nå? En koronapandemi kan utløse angst og bekymringer. Hverdagen kan også føles både krevende, presset og vanskelig. Under en pandemi lever vi også mer isolert, og kan føle på ensomhet.

Her kommer en oversikt over noen hjelpetjenester:

●     Kors på halsen: Røde kors egne hjelpetjeneste. Her kan du snakke med voksne som er frivillige i Røde kors. 

●     Mental helse: Her kan du, helt anonymt, chatte med andre brukere eller ansatte veiledere. Du kan også ringe, helt gratis, på telefon 116 123

●     BARsnakk (Barn av rusmisbrukere): Et chatterom for deg som har en forelder, eller andre du bryr deg om, med rusproblemer. Du kan chatte helt anonymt. 

●     Alarmtelefonen for barn og unge: For deg som er utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt, eller om du er bekymret for en du kjenner. Alarmtelefonen er nå åpen hele døgnet alle dager i uken.

Telefon: 116 111
Telefon fra utlandet: +47 954 11 755
Sms: 417 16 111
E-post: [email protected]

Oppdatert desember 2020.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Quality-Approved-badge-120px-2.jpg

Kilder: WHO.int, Helsenorge.no, FHI.no, forskning.no, NHI.no, sikkerhverdag.no, mm.uio.no.

Relaterte tips & råd