Chat with us, powered by LiveChat Pollenallergi – alt du bør vite | Apotek For Deg

Pollenallergi – alt du bør vite

Livsstil & Helse

Bristende knopper, blomstrende trær og summende insekter som kryper frem. Her på den nordlige halvkule ser vi ofte de første herlige vårtegnene i februar. Snøen smelter, våren puster liv i alt som spirer og gror – og da går også startskuddet for pollensesongen. For pollenallergikere kan denne sesongen være alt annet enn herlig.

Ofte er den både smertefull og slitsom, og med over 1 million pollenallergikere i vårt langstrakte land er det ingen tvil om at pollenallergi er en av våre største folkesykdommer. Her kan du lese mer om hva pollenallergi faktisk er, symptomer, moderne allergimedisiner, kryssallergi og de berømte 3 pollenperiodene.

Hva er egentlig pollenallergi?

Allergi er en immunologisk reaksjon på noe som ikke er farlig, i dette tilfellet pollen. Hos pollenallergikere tror immunforsvaret at de ufarlige små pollenkornene er en skurk som vil skade deg. Immunforsvaret ruster seg til kamp – og når pollen kommer i kontakt med kroppens slimhinner produserer kroppen histaminer (antistoffer) for å ta knekken på skurken.

Histaminer er et nitrogenholdig stoff som fester seg på nærliggende celler, og det er histaminer som gjør at blodkarene hovner opp og skiller ut mer væske enn vanlig. Resultatet blir rennende og tett nese, røde og tårefylte øyne samt kløe i både øyne, nese og svelg.

Symptomer på pollenallergi

Hvis nesen din renner, øynene blir irriterte og du får hyppige nyseanfall i sommerhalvåret har du mest sannsynlig pollenallergi. Det er også vanlig med sporadisk hodepine, kløe i svelget og røde øyne. De aller fleste får pollenallergi i ung alder. Voksne som har utviklet allergisymptomer kan ha hatt symptomene hele livet, men opplever en forverring etter hvert som årene går. Allergien kan også ha utviklet seg i voksen alder.

Symptomene ved pollenallergi kan ligne en forkjølelse. Men det er flere konkrete forskjeller som kan være verdt å legge på minnet. Spesielt ettersom ubehandlet pollenallergi kan utvikle seg til astma hos enkelte personer:

●     «Allergisnørr» er ofte mer tyntflytende enn forkjølelsessnørr

●     En forkjølelse kan gi feber, det gjør ikke allergi

●     En forkjølelse går ofte over etter ca. 7 dager

●     Nyseanfall, eller serienysing som det også kalles, er mer vanlig ved allergi

Dersom du mistenker at du har pollenallergi kan du forsøke å behandle med et reseptfritt allergimiddel. Dette kan bidra til å bekrefte eller avkrefte diagnosen. Du kan også ta en allergitest (blodprøve eller prikktest) hos legen din. 

Hva kan jeg gjøre selv?

Det finnes mye du kan gjøre selv for å lindre plagene og utsette deg for minst mulig pollen. Vær ekstra oppmerksom på varme, tørre og vindfulle dager. Da er ofte pollennivåene på sitt høyeste. Her kommer noen tips:

●     Sjekk pollenvarsel på yr.no/pollen

●     Det er vanligvis minst pollen tidlig på morgenen og sent på kvelden

●     Unngå å tørke klær ute

●     Unngå å lufte ut midt på dagen

●     Skyll håret før du legger deg for å fjerne pollenkorn som gjemmer seg i håret

●     Bytt putetrekk ofte, gjerne hver dag

●     Vask ansiktet før du legger deg

●     Tettsittende solbriller kan beskytte øynene dine når du er ute

●     Bruk pollennett på soverommet for bedre søvn

●     Skylle og rense nese og øyne jevnlig for pollenkorn med saltvannsoppløsning

●     Ha halstabletter egnet for irriterte slimhinner i munn og hals liggende

●     Dersom du har hage; invester i en elektrisk gressklipper

Behandling av pollenallergi

Målet med allergibehandlingen er alltid at du skal ha så lite plager som mulig. Med moderne medisiner er det vanligvis fullt mulig. Medisiner mot pollenallergi virker forebyggende, og det er derfor viktig å starte behandlingen minst 7 dager før spredning. Omtrent 70% av alle pollenallergikere starter behandlingen for sent, og får derfor ofte redusert behandlingseffekt som følge av det. Begynn heller behandlingen litt for tidlig enn litt for sent. Da unngår du unødvendige plager i hverdagen som følge av allergien. Allergimedisiner skal tas hver dag. 

Det finnes i hovedsak 3 ulike medikamentgrupper for behandling av pollenallergi:

Kromoglykat

Kromoglykat stabiliserer mastcellene. Mastcellene er en del av immunsystemet vårt, og bidrar med å sende ut histaminer og andre signalstoffer ved allergi. Kromoglykat stopper kroppen fra å bygge opp en allergisk reaksjon, ved å forhindre frigjøringen av histamin og bør brukes forebyggende. Det vil si at allergimedisinen må tas før allergisesongen starter, og hver eneste dag i hele allergisesongen. Også på symptomfrie dager med lite pollen.

Antihistaminer

Antihistaminer er en svært vanlig gruppe legemidler ved behandling av pollenallergi. Ved en allergisk reaksjon frigjøres histamin fra blant annet mastceller. Slike legemidler opphever effekten av histamin. Antihistaminer bør også brukes forebyggende.

Kortison

Kortikosteroider virker direkte på inflammasjonsprosessen som er en senreaksjon etter den tidlige raske allergiske reaksjonen. Disse kan være effektive for å dempe allergiplager som allerede har oppstått, men du bør rådføre deg med legen eller apotek for valg av riktig produkt.

Medisinsk behandling av pollenallergi

Allergitabletter

Du finner både reseptpliktige og reseptfrie allergitabletter på apoteket. Tabletter er systemisk behandling. Det vil si at det tas opp i blodet. Mange, og da spesielt de med større plager, foretrekker tabletter. Det kan også være enklere å huske å ta allergimedisinen ettersom tabletter vanligvis tas 1-2 ganger om dagen.

Pakker med mer enn 30 stk tabletter fås vanligvis kun på resept. Reseptfrie allergitabletter er velegnet for korttidsbehandling (opptil 1 mnd), samt for deg som ønsker å prøve en ny type allergimedisin. Allergitabletter lindrer både øye og neseplager.

Det finnes allergitabletter som også er egnet for laktoseintolerante pollenallergikere, som for eksempel Telfast. Dersom du tidligere har opplevd tretthet som bivirkning ved bruk av allergitabletter, kan allergitabletter med virkestoffet feksofenadin (Telfast) være et alternativ. Feksofenadin er et ikke-sederende antihistamin.

Velg de allergitablettene som passer best for deg, prøv deg frem og snakk med legen om din allergibehandling – spesielt hvis du føler at den ikke virker så godt som den skal. Dersom du har nyre- eller leverproblemer eller bruker andre medisiner skal du alltid rådføre deg med legen din før du tar allergitabletter. Det samme gjelder hvis du driver med aktiviteter eller har et yrke som krever god reaksjonsevne. Du kan også ta kontakt med oss i Apotekfordeg slik at du kan få veiledning av våre farmasøyter, enten du trenger informasjon om dine allergimedisiner på resept, eller informasjon om reseptfrie allergimedisiner og de forskjellige virkestoffene.

Nesespray for pollenallergi

Nesespray er lokalbehandling. Det vil si at det behandler området det påføres. En nesespray kan både forebygge og behandle nesetetthet, rennende nese, kløe eller hyppig nysing ved pollenallergi. Pollenallergikere som fortsatt opplever symptomer i nesen etter bruk av allergitabletter, opplever ofte bedring etter at behandlingen kompletteres med nesespray. Noen nesesprayer gir full effekt etter 1 uke, mens andre virker allerede etter 1 time. Velg en nesespray som hjelper deg.

Reseptfrie nesesprayer egnet for allergikere inneholder vanligvis kromoglykat, antihistaminer eller kortison. Dersom du har milde symptomer i nesen, kan du prøve en nesespray med kromoglykat eller antihistamin. Dersom du har sterkere symptomer og alvorlige plager kan en nesespray med kortison lindre plagene, men dosen bør alltid være så liten som mulig.

Livostin er et eksempel på en lindrende nesepray med antihistaminer, mens Livicort, Nasonex og Nasacort er lokalbehandlende og reseptfrie nesesprayer som inneholder kortison. Lomudal nesespray inneholder kromoglykat med forebyggende effekt. Snakk med legen din om hvilke alternativer som kan være bra for deg og dine allergiske symptomer. 

Det finnes også effektive nesesprayer egnet for deg som ønsker å lette pustingen ved å skylle rent nese og bihuler i forbindelse med allergi.

Øyedråper ved allergi

Øyedråper som brukes i forbindelse med pollenallergi er vanligvis reseptfrie, og du finner flere typer på apoteket. Noen inneholder antihistaminer som effektivt lindrer allergiske plager i øynene. Andre vanlige ingredienser er glyserol som virker fuktende og smørende på irriterte øyne. Dersom du plages med røde øyne i forbindelse med allergi kan du velge øyedråper med karkontraherende stoffer, som for eksempel tetryzolin (Spersallerg). Det er viktig at du velger øyedråper som passer for deg og din allergi. Les alltid pakningsvedlegget før bruk.

Dersom du bruker kontaktlinser bør du alltid velge øyedråper som ikke inneholder konserveringsmiddel, evt dråper som ikke inneholder konserveringsmiddelet benzalkoniumklorid da det kan føre til misfarging av linsen. Endosepipetter inneholder ikke konserveringsmiddel.

Klikk her for flere produkter

 

Jeg har glaukom, kan jeg bruke allergiøyedråper?

Dersom du har glaukom skal du ikke bruke Spersallerg øyedråper. Spesielt utsatte pasientgrupper rådes alltid til å konferere med legen sin eller apoteket.

Kan jeg vaksinere meg mot pollenallergi?

Moderne allergivaksiner er ikke nødvendigvis vaksiner, behandlingen kan også bestå av oppløselige tabletter. Denne typen behandling kalles hyposensibilisering, og behandler både symptomer og selve årsaken til allergien. Det gjør den ved å suksessivt utsette kroppen for det er den allergisk mot, over en lengre tid, og derav øke kroppens egne motstandsevne mot allergenet. Et eksempel er legemiddelet Grazax®. «Pollenvaksinen» er spesielt egnet for de som er hardest rammet av pollenallergi, og behandlingen tar 3-5 år. Ta kontakt med legen din for mer informasjon om allergivaksinasjon.

Er allergimedisiner trygge for gravide og ammende?

De aller fleste moderne allergimedisinene er trygge, inkludert kortisonpreparater. Sjekk derimot alltid pakningsvedlegget og snakk med legen din før du tar i bruk medisiner når du er gravid eller ammer. Noen allergimedisiner går i større grad over i morsmelken enn andre. Dersom du har brukt allergimedisiner før du ble gravid anbefales det vanligvis at du fortsetter som vanlig. Dersom du ikke har brukt allergimedisiner før du ble gravid er ofte anbefalingen å vente med allergibehandling etter fullendt graviditet

Jeg har barn som er svært plaget med allergi, kan de bruke allergimedisiner?

Aldersgruppen 6-12 år kan bruke lokalbehandling med øyedråper eller nesedråper, men ikke Spersallerg øyedråper. Antihistamin tabletter kan tas fra 12 år, med unntak av cetirizin som kan brukes fra 6 år.

Pollenallergi kan påvirke livskvaliteten

En lang og intens pollensesong kan være svært krevende for pollenallergikere. Pollenallergikere sover ofte dårligere og kan få nedsatt konsentrasjonsevne som følge av for lite søvn. Allergibehandling gjør vanligvis susen, og det er viktig at du som er pollenallergiker snakker med legen din dersom du føler at behandlingen ikke hjelper deg så mye som den skal. For mange unge er eksamensperioden ekstra krevende, ettersom den ligger midt i bjørkpollensesongen. Visste du at pollenallergikere kan søke om utvidet eksamen? Klikk her for å lese mer.

Når er det pollensesong?

I Norge deler vi pollensesongen inn i tre forskjellige perioder:

Våren: Våren markerer starten på pollensesongen. I februar begynner vanligvis løvtrærne å blomstre. Eik, or, hassel og bjørk er noen vanlige løvtrær. Bjørketrær finnes i nesten hele Norge, og bjørkpollenallergi er vanlig.  

Sommer: På sommeren er det gresspollen som gjelder. Gresspollensesongen er lang. Verst er det i sommermånedene juni, juli og august, men noen har plager helt fra april til oktober. 

Sensommer og høst: I juli er burotsesongen i gang. Burot er vanlig i Telemark, Vestfold og Buskerud, men finnes også helt opp til Trøndelag.

Kryssallergi

Har du hørt uttrykket «pollen-mat» før? Kryssallergi betyr at immunforsvaret ditt reagerer på proteiner i mat som ligner på proteinene i pollen. Immunforsvaret tror at det er pollen, og går til angrep. Personer med alvorlig/kraftig pollenallergi er mer utsatt for å få en kryssreaksjon. Vanlige symptomer er hovne lepper, kløe i svelg og munn samt hoven tunge.

På naaf.no (Astma- og Allergiforbundet) finner du følgende oversikt over vanlige kryssreaksjoner ved pollenallergi:

●     Bjørk, hassel, or og salix (vier, selje, pil): Eple (rå), pære (rå), steinfrukt (fersken, nektarin, kirsebær, morell, plomme, aprikos, mandel, mango), gulrot (rå), potet (rå), hasselnøtt, paranøtt, valnøtt, peanøtt, selleri, og kiwi.

●     Timotei og andre gressarter: Belgfrukt (bønner, erter, linser), hvete, bygg, rug og havre. Ved gresspollenallergi viser allergitester ofte positivt utslag på hvete og belgfrukter, men dette er sjeldent forbundet med allergisymptomer.

●     Burot: Selleri, purreløk, løk, hvitløk, urter, urtekrydder og urtemedisin (persille, basilikum, oregano, koriander med flere), paprika, solsikkefrø og honning.

Hvilke bivirkninger kan jeg få ved å bruke reseptfrie allergimedisiner?

Ettersom øyedråper og nesesprayer virker lokalt gir de sjeldent alvorlige bivirkninger. Noen ganger kan produktene gi lett svie og irritasjon i slimhinnene i øyne og nese. Allergitabletter tas opp i blodet. Vanlige bivirkninger ved bruk av allergitabletter er:

●     Munntørrhet

●     Trøtthet

●     Svimmelhet

●     Hodepine

Dersom du bruker kontaktlinser, bør du bruke øyedråper uten konserveringsmiddel.
Endosepipetter inneholder vanligvis ikke konserveringsmiddel.

Her finner du produkter som kan lindre kjente plager ved bruk av allergimedisiner:

Husk at du alltid skal kontakte lege dersom du…

●     Har langvarige allergiplager

●     Er gravid, ammer eller trenger allergimedisiner mot pollenallergi i mer enn 30 dager

●     Bruker allergimedisiner, men ikke blir bedre

●     Har pustevansker eller hører pipelyder når du puster

●     Har pollenallergi og hoster på natten

 

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Quality-Approved-badge-120px-2.jpg

Kilder: Naaf.no (Norges Astma- og Allergiforbund), Nhi.no, Allergiguiden.no, Helsenorge.no

 

Relaterte tips & råd